HVILEPULS...

Haydom – ”in the middle of nowhere”! Dette sa jeg til språklæreren min før jeg dro, og han mobbet meg virkelig for at jeg skulle til ”ingen steder”. Men nå er jeg her, og uten om landsbyen her er det langt mellom bosettingene. Jeg var så heldig å få fly hit med MAF  i et 9-seters småfly og bortsett fra at jeg ble ganske flysyk, fikk  jeg god oversikt over landskapet jeg skal tilbringe hele november i. Når jeg nå har sett hvordan menneskene her bor og lever, får jeg stor respekt for dem. Jeg som syns det var litt stusselig da jeg ikke hadde vann i dusjen de første dagene. MEN hva om jeg var en av dem som bor i jordhytter og som må stå timesvis i vannkø i den stekende sola…? Jeg er ufattelig heldig!

Forventningsfull

Haydom

Denne første uka mi her har jeg allerede fått sett og opplevd masse. Jeg har vært på tur rundt Haydomfjellet, på tur opp på Hararefjellet (vanvittig utsikt), jeg har fått omvisning på sykehuset, omvisning på Culture Center, spist grøt hos Mama Kari, jeg har vært hos skredder og bestilt meg to kjoler i tillegg til at jeg har hilst på utrolig mange kjekke folk her. Noe av dette kommer jeg tilbake til…

Men først og fremst er jeg lærer!! Jeg kom jo hit til Haydom for å være lærer for ei finfin jente som går i 1. klasse. Det har vært utrolig deilig å ha så god tid med en elev, og jeg kjenner at hvilepulsen kommer her på Haydom – både i jobb og på fritid. Her kan jeg ta en ting av gangen og ikke noe mer– deilig!! Det meste her foregår også i rolig tempo. African time….

Anna Kari og Mama Kari

Pga at det var fullt her da jeg kom, bor jeg på gjestehuset og ikke i egen leilighet. Familien Krogedal har dermed omsluttet meg med sin omsorg og tilbudt meg alle måltider hos dem. Hadde ikke trodd at jeg skulle til Haydom på all-inclusiv!! ;) Men lucky me – mange hyggelige og deilige måltider blir inntatt!

Omvisningen på sykehuset ble en sterk opplevelse. De får utrettet mye her, men standarden og prosedyrene er jo ikke som hjemme i Norge akkurat. På runden vår var det ingen begrensning på hvor og hva vi fikk se. Etter det første møtet med pasienter, følte jeg meg litt beklemt og spurte guiden om dette egentlig var greit for pasientene; at vi kom som tilskuere. Han svarte at det gikk greit, det var jo visittid akkurat da… Jeg tenkte vel egentlig mer på det etiske aspektet….

Underveis på vår to timers omvisning kjente jeg altså på en blanding av nysgjerrighet og ubehag. Det var unektelig fascinerende å få se alle ting på nært hold, samtidig som jeg kjente på ubehaget ovenfor pasientene. Vi kom for eksempel inn på fødestuen bare minutter etter forløsning av tvillinger. Moren satt og ammet for første gang og ble tydelig flau av at det kom et følge med 6 hvite og beskuet det hele. Jeg hadde ikke med meg fotoapparat, men to i følget gikk i sykehusklær og for dem var det litt mer legitimt å ta bilder. Det viste seg etter hvert at veldig mange ønsket å bli tatt bilde av.

En annen ting fra uka som gjorde inntrykk, var innblikket i arbeidet rundt Cultur Center her. Her samles eldre fra 4 store stammer. De lærer om hverandres skikker, tradisjoner, holdninger, og på den måten bygges det broer mellom dem. De får større forståelse for hverandre og dette er med på å trappe ned konfliktnivå som har eksistert. Det er MYE mer å si om dette arbeidet, men det var akkurat den biten som fasinerte meg mest. Når vi mennesker tar tid til å sette oss ned sammen, lytte til hverandre, strebe etter å forstå – da kan mye skje!! Dette arbeidet har kun vart i 5  og jeg er spent på å se hva de neste årene vil bringe!

Dette ble et noe rotete blogginnlegg og det er MYE å si om Haydom! Men siden jeg tar livet med ro, får ryddige og strukturerte blogginnlegg komme siden…

Kast alle din bekymringer på Ham for Han har stor omsorg for deg!! -  1.pet 5:7

Smil, Rannveig