Det er helt mørkt.
Vakta er ganske rød i øynene, men han lyser og peker med lommelykta… og ja: riktig under ti meter unna står den… En flodhest!! A hippopatamus! Vi knipser i vei med kamera, men det er for mørkt til at det blir noe særlig bilde. Flodhesten stopper, snur på hodet. Plutselig sier vakta: RUN! Og hva gjør vi; løper! …i kjole og høyhælte sko… Løper, men skjønner nok ikke helt alvoret… For et adrenalinkick!
Forrige uke hadde jeg besøk fra Norge! Kjære Lena tok med seg Mariann og kom på besøk en uke her i Nairobi. Og som avslutning på ei uke med marked, basar, giraffpark, Kazuri, Marola Studios, bananmannen Noah, besøk på Eastlands med bibelskole, slum og barnhjem…tok vi turen litt nordover til Rift Valley og Sopa Logdge ved Lake Naivasha. Det var her vi fikk oppleve flodhestene på nært hold. For vi nøyde oss ikke med dette ene møtet. Nei, adrenalinhøye som vi var ba vi om å få se flodhesten en gang til litt senere samme kveld. Siden dyra kommer så nærme bungalowene på Sopa Logde, måtte vi ha vakter som fulgte oss til restauranten og tilbake på kvelden. Vakten vi snakket med skulle ta oss med på tur for å se sjiraffer, men viste oss først flodhestene enda en gang. Denne gangen på tryggere avstand. Han fortalte oss i ganske tydelig ordelag at vårt forrige møte ikke hadde vært trygt! Men selv etter å ha googlet hvor farlig en hippo kan være, satt det ikke ned appetitten på å se mer av dette store dyret. Så etter vår vandring blant sjiraffene, spurte Lena om ikke nattevakta Julius kunne banke på hos oss om de skulle dukke opp igjen, men bare hvis han så det var lys på rommet. Høye på kveldens opplevelser som vi var, ble vi liggende å prate selv etter at lyset var slukket, og halv to banket det jammen i meg på døra!!! Lena og jeg nølte litt, men brått overtok eventyrlysten igjen, og vi endte fnisete ut på nattlig safari på jakt etter hippoene nok en gang. Julius var utstyrt med ei lommelykt og ei jernstang, og vi kunne ikke unngå å spørre hva han ville gjøre om vi skulle bli angrepet. Svaret hans var ikke så veldig beroligende, men vi stolte på at han var så erfaren at han ikke ville sette oss i noen farlige situasjoner… Etter å ha vandret rundt blant trærne, et 50-talls vannbukker og hva ellers som måtte skjule seg i mørket, ga vi opp og trodde vi hadde gått glipp av flodhestene denne gangen. Vi begynte derfor å prate litt høyere. Plutselig raslet det i skogen noen meter foran oss og lykta til vakta traff rompa på to flodhester som løp sin vei – heldigvis bort fra oss! Vi stod uansett ganske trygge på et platå de ikke ville klart å komme opp på, men spennende var det likevel. Vi tumlet adrenalinhøye tilbake på rommet og klarte faktisk å få litt søvn før en ny dag kom med nye hippo opplevelser.
 |
| Meg, Julius og Lena |
Etter frokost bestilte vi båttur på Lake Naivasha. Dette var en veldig vakker tur, med rikt fugle- og dyreliv. Og hva var det vi så mest av? Jo, flodhester!! Vi sirklet rundt og rundt hauger med flodhester. Da båtføreren begynte å slå i båten for å vekke dem slik at vi kanskje kunne få et bilde av et gap, ble det litt i meste laget. Vi sa vi hadde fått nok spenning, og kjørte videre og så på fuglene istedenfor. Men TIA – This Is Africa. Ikke langt unna en flodhestflokk fikk båten motorstopp… Etter en stund ble vi plukket opp av en ny båt og kom oss trygt i land.
 |
| Motorstopp... |
 |
| Ny båt... |
Før vi satt kursen tilbake til Nbi, red vi også på hest blant sjiraffene og koste oss ved bassenget. Det hører også med til historien at en bøffel som oppførte seg litt unormalt og aggressivt ble skutt i nærhetene av båtplassen kort tid etter at vi hadde forlatt stedet.
Det en døgnet vi hadde på Sopa Logde ga virkelig uttelling for pengene! Den var spekket med flotte opplevelser og mye deilig latter! Gode minner å ta med seg da besøket mitt dagen etter dro hjem igjen til kulda i Norge! Tusen takk for besøket! Karibu tena!!
