AFRIKA ER IKKE FOR ALLE (2)!! SORRY SANA!!

Denne helga har jeg vært på safari – ooo-lala! Det var virkelig en opplevelse på mange måter. Og først av alt må jeg bare si at Ngorongoro og Tarangire var fantastiske opplevelser! Men det er ikke akkurat det dette blogginnlegg skal handle om…

Denne helga har nemlig inneholdt veldig mange andre interessante opplevelser enn akkurat safarien. Må bare opplyse om at jeg har spurt guiden vår, Clement, om det er greit at jeg blogger om dette, og det var det.

Det hele startet med at jeg og to andre nordmenn skulle hentes for safari sammen med Clement og en engelskmann kl 14 fredag. Jeg måtte springe litt tidligere fra jobb enn tenkt og måtte også droppe et par ærender jeg hadde i landsbyen. Nå må jeg vel egentlig rette litt på meg selv, for det startet ikke kl 14, men kl 17… Da hadde jeg mottatt utallige telefoner fra Clement om at han kom om 20 min. Da han endelig kom, tynte vi ham litt men hadde selvsagt veldig lyst til å dra på den planlagte safarien, så vi la alt bak oss og satset på en flott tur. Bilen vi reiste av gårde i var ikke en safaribil, så vi var vel litt spente på om vi fikk ny bil i Karatu som lovet. Da vi hadde kjørt en times tid stoppet vi ved en havarert bil, og jammen var det bilen vår! Litt mekking og dytting, så gikk turen videre fra Mbulu i vår ”nye” bil. Da vi kom fram til Karatu, møtte vi engelskmannen. Til alles overraskelse (inkludert guiden) hadde han med seg to kenyanske damer. Etter å ha bestukket politiet for å slippe bot for at engelskmannen hadde snudd midt i gata, tok vi inn på et flott gjestehus. Problemet nå var bare at vi ikke hadde nok rom til alle. Dermed endte Helle og jeg i dobbeltseng, under samme teppe etter å bare ha hilst på hverandre et par dager før. Interessant, men det gikk helt strålende! Veldig godt reisefølge!

Lørdag morgen startet med frokost kl 6. Siden verken guiden eller det utenlandske reisefølget møtte opp til avtalt tid, ble det bittelitt venting på morgenen. Men vi kjørte forventningsfulle inn gjennom porten til Ngorongoro litt over kl 8, og hadde fantastiske 8 timer med flott natur og ville dyr. Før vi kjørte til Tarangire hadde vi en skikkelig deilig Burger på Happy Days i Karatu. Men vårt utenlandske reisefølge ønsket å spise et annet sted enn det guiden hadde bestilt, og dermed måtte han springe mellom gjestene sine uten å få spist noe særlig (må kjapt legge til at de forhåndsbestilte lunsjpakkene tidligere på dagen heller ikke rakk til alle pga uventede gjester). Da vi kom til Tarangire på kvelden, var vi trøtte etter en lang og opplevelsesrik dag. Dusjen virket ikke, men av erfaring fant vi noen tomflasker og ”dusjet” med kaldt vann! Det var deilig å få av all sand og skitt. Mens jeg satt ute og ventet på at ”dusjen” skulle bli ledig, oppdaget jeg at bilen var satt på verksted. Flere ting ble byttet og utbedret utover natten. Pole sana, Clement!

Søndag morgen var det frokost kvart på 6. Pannekaker stekt ute, mens vi ventet på soloppgangen. Clement fikk ikke spist noe særlig dette måltidet heller, pga misfornøyde gjester i reisefølget. De bestemte seg for å forlate oss, så da lå alt åpent for en litt mer rolig dag. Vi gikk imidlertid glipp av soloppgangen fra baobabtreet i Tarangire-parken, men vi var fornøyde med at reisefølget hadde skrumpet inn til tre nordmenn + Clement som snakker klingende bergensk, iraq, swahili og engelsk.

Etter noen timers kjøring i flotte Tarangire, foreslo Clement at vi skulle ta en tidlig lunsj på Tarangire Safari Logde. Det lakk nemlig diesel av bilen… Her ble vi i 3-4 timer mens bilen ble reparert. Vi nøt fantastisk utsikt, deilige puter, nydelig mat, godgod drikke, mye latter og litt søvn. Noen rakk også å flørte litt med servitrisen faktisk. Vi var alle enige om at vi var vel fornøyd med det vi hadde sett så langt, så avsluttet i Tarangire og kjørte til Arusha. Her tok vi farvel med Helle på Kilimanjaro Airport.  Pga litt glemsomhet, kjørte vi litt fram og tilbake før vi spiste og tok inn på en kjempefint gjestehus. Det er lenge siden jeg har fått en så god dusj!! Fantastisk!! Og jeg sovnet med tanke om at dette hadde vært en flott helg på tross av mange uforutsette opplevelser. Men det slutter ikke her!!! Henger du med?

På mandag morgen ble jeg vekket av en tlf med spørsmål om jeg hadde fått en sekk for mye inn på mitt rom. Det hadde jeg dessverre ikke, og det viste seg at en PC-bag med sensitive og viktige jobbdokumenter, bilder fra 5 år og husnøkler var forsvunnet.  Denne dagen som bare skulle bestå av frokost og retur til Haydom for meg og sjåføren, ble ganske så annerledes. Jeg velger å gå over i stikkordsform:

• Resepsjonisten gav mange forskjellige forklaringer på hvor det hadde blitt av bagen som var blitt oppbevart bak skranken.
• Telefoner ble tatt til et broadcast-team som hadde bodd der, den svenske ambassaden, til Norge, til svensker på safari
• Vakter og personale kom og ga sine forklaringer
• Resepsjonisten gråt og gråt, men forandret stadig forklaring
• Gjester som kom ble vist vennlig ut igjen – dette skulle oppklares
• Clement som kastet opp i ren frustrasjon
• Vurdering av politianmeldelse, men dette ville ført til at resepsjonisten mest sannsynlig hadde blitt slått og torturert
• Da manageren for gjestehuset kom, viste det seg at det fantes opptak av overvåkningsvideo. Mens de så på denne skulle vi hente flybillett til en som skulle videre til Zanzibar.
• Flybilletten var feilbooket
• Flyvningene var fulle
• Ny flybillett i nytt flyselskap ble skrevet ned på en avrevet papirlapp
• En volontør som skulle sitte på til Haydom hadde mistet bagasjen sin
• En som skulle fly til Haydom mistet flyet sitt

Interessant sammenligning av kvittering
for sparkelspade og flybillett til Zanzibar...

And on and on…

Vi skulle egentlig kjørt kl 11 fra Arusha, men kom av gårde kl 18. Da hadde vi 6 timers kjøring foran oss med en bil som vi måtte stoppe og sjekke/ mekke flere ganger. Men vi kom fram rett over midnatt. All ære til Clement som tross alt gjorde alt han kunne for at vi skulle ha en god helg!!

Jeg er overrasket over at jeg takler det meste av dette med stor ro og en god porsjon humor. Sikkert til andres frustrasjon ble jeg mer og mer lattermild for hver ting som skjedde. Jeg skjønner jo godt at man blir frustrert og sint når man opplever slike ting. Men det hjelper dessverre ingenting her. Snarere tvert imot – det gjør nok ting verre! Så nok en gang – Afrika er ikke for alle!! Sorry sana!!