Derfor måtte jeg bare skrive et par ord om det mens jeg venter på at svetten skal slutte å sile.
Nå er det ikke altfor ofte jeg er på joggetur, og denne gangen er det så lenge siden at joggingen i seg selv nesten er verdt et blogginnlegg. Men nå har det seg nå engang slik her på Kiabakari, at man ikke skal vise knær eller gå i bukse. Så da var det bare å finne frem et skjørt å ha på utsiden løpebuksa.Fra de innfødte sin side var det nok ikke bekledningen som ble lagt mest merke til.... Hvorfor løper denne mzunguen(hvitingen)? Og ikke løper hun fort heller. En mann syklet fram og tilbake, foran og bak meg, tittet og lurte. Andre stod bare somstore spørsmålstegn. Borte var de vanlige smilene og hilsningene. Heldigvis ikke så mange mennesker der jeg jogga, så jeg koste meg med fantastisk utsikt og musikk på øret. Håper jeg finner tid (les; tiltak) til flere joggeturer i skjørt den siste uka jeg er her.
Kwaheri
Flott å høre at du er ute å løper!! YES til fysisk aktivitet:)
SvarSlettfantastisk! De e ein sorg å jogga i norge, ingen legge merke te meg..hehe:)
SvarSlettEllior
Ja, det var på tide coach!!
SvarSlettEllinor: Prøv med skjørt!! ;)
Må nesten stå fram og fortelle at jeg har fulgt med på denne bloggen din, Rannveig! Og har ofte ledd av dine herlige kommentarer!
SvarSlettSå heldig du er som får oppleve dette! Og det ser jo ut til at du har evne til å "gripe dagen" og utnytte alle muligheter du har!
Mange fine bilder!
Vet jo, av noen av de jeg har rundt meg, at et opphold i Afrika "går aldri utav kroppen"...
Nyt godt den siste tiden!
Klem og gode tanker fra Heidi
(ps/ At "sa mor" er en av dine bokfavoritter forsterker enda mer at jeg synes du er ei bra dame ;-))