lørdag 21. mai 2011

Reiselærerens siste reis...

Ja, nå er det bare to dager til jeg igjen setter retning mot Nairobi. Jeg har de tre siste ukene vært i Arusha som lærer for to gode jenter her. Dette er min siste periode som lærer på reise, og jeg kjenner det litt i magen nå at det er under to mnd igjen til jeg er tilbake til den norske hverdagen. Det skal bli veldig godt å se alle dere gode venner og familie igjen, men jeg kan ikke si annet enn at det blir tungt å forlate Afrika. 

Arusha var det første stedet jeg reiste til som lærer tidlig i høst, og nå avslutter jeg også her. En fin ramme på reisevirksomheten. Foruten jobben, har dagene her i Arusha vært preget av mye god mat både hjemme hos Malmin og Sævre, og på Arushas mange restauranter. Her er det mange tilbud og mange kjekke folk, så dagene har gått veldig fort! Nå stuper jeg inn i de tre travle siste skoleukene i Nairobi og deretter følger avskjedene…

Jeg har ennå ikke landa helt når jeg skal komme hjem i sommer. Er det noen som vil bestige Mount Kilimanjaro med meg???


En av mange koselige middager. Dette er på etiopisk!




Godt det finnes noen etiopiske skikker som sørger for at sinnasultne får det de vil ha...


Hjemmebakt havrekjeks fra Margunn, hjemmelaget bringebærsyltetøy fra Kristin og brunost fra Sveinung og Norge! Ja, jeg blir tatt godt vare på!!


Jeg har mange slike bilder tatt av fotoetusiasten David som dessuten er særs fotogen.


Bursdagsselskap med muffinspynting og utekino.





17. mai er vi så glad i!!




I går var den store dagen som jeg hadde gruet meg til lenge… J Jeg elsker jo 17. Mai og i år skulle jeg ikke feire Norges nasjonaldag i Norge, ikke skulle jeg ha bunad på, ikke skulle jeg stå på Karl Johan i det yrende folkelivet osv. osv…

Men hva visste vel jeg???
Her i Arusha vet de jammen og feire 17.mai her også! Dagen inneholdt alt fra nasjonalsanger, høytid, lek, moro, tog, mat, mat, mat og godt felleskap! Rett og slett en finfin dag!! Hurraaaa!!!

17. maifrokost 
Nydelig dame med nydelig kake...

Nydelig lunsjbord

Korpset og fotografen er
klar for barnetoget.


17. maitale hører med... 
Middag i det fri...
Rømmegrøt, pølser, gryter...









fredag 20. mai 2011

Can you smell the buffaloes?


I helga hadde Kristin Wennemo Malmin og jeg en deilig tur i vakre Mount Meru som ligger ”rett bak” tomta vi bor på her i Arusha. Det var på alle måter en deilig tur med perfekt vær, norsk sjokolade, godt selskap, fascinerende natur og dyrelivet. Vår ranger Rehema var også noe for seg selv. Hun lærte oss masse om planter, spor og dyr, men mest av alt husker jeg vel de crazy historiene hun fortalte om mennesker som hadde blitt partert på ulike måter i møte med dyr… Underveis på turen kom vi veldig nært innpå en del dyr, bl.a. bøfler og giraffer. Stadig utbrøt Rehema: Can you smell the buffalo? Og da kunne vi faktisk kjenne den stramme lukten av bøflene uten at vi så dem.
Litt spennende var det også da vi fant ferske spor av leopard som gikk mot oss. Hadde den ligget i et tre og observert oss gå forbi?

Her kommer et utvalg bilder fra turen:

















søndag 8. mai 2011

Typisk mannfolk?


Etter turen til Lamu, tenkte Vibeke og jeg at vi skulle unne oss en deilig dag med stell av negler på hender og føtter. For første gang i mitt liv skulle jeg prøve å sette på negler…
Vi hadde bestilt time på en nyåpnet ”beautisaloon” på Karen, og førsteinntrykket var upåklagelig. Naomi skulle ta seg av Vibeke og Kennedy skulle ta seg av meg. Jeg tenkte faktisk ikke noe særlig over at det var en mann skulle legge negler og stelle føttene mine, men tanken slo meg etterhvert…


Hvorfor filet han så hardt og upresist at jeg fikk sår på tre av fingrene? Det ene såret blødde også uten at han reagert…
Hvorfor herdet han neglene på den ene hånden dobbelt så mange ganger som den andre?
Hvorfor var det stygge skiller på neglen som gjorde at jeg ba om neglelakk for å dekke over?
Hvorfor var huden limt fast til neglene?

Jeg gløttet litt bort på Vibeke som fikk den skjønneste behandling og nydelige negler.
Jeg syns kanskje ikke mine var så fine, men etter to timers behandling orket jeg ikke å klage. Hakuna matata, tenkte jeg og flyttet meg forventningsfullt over i en deilig stol med store puter for å motta spa-pedikyr. 


Men massasjen med varme steiner kjentes mer ut som brennmerking. Og mannen tok kanskje kaka da han brukte pimpesteinen helt opp til kneet!!! Det var da Vibeke kom med stjernekommentaren: Typisk mannfolk!!
Uten skam anbefalte mannen meg også på det sterkeste å komme tilbake for Thaimassasje – det hadde han nemlig utdannelse i!!

Det hører med til historien at bare et par timer etter at jeg var ute av salongen, knakk neglene. Dagen etter fikk jeg dermed den beste behandling av Naomi… Nok en god historie fra Africa!! ;)

Lamu – polepole

Hvis du føler deg litt stresset og travel, burde du absolutt ta en tur til Lamu. Her leves polepolelivet fullt ut!!! (Polepole=sakte)

Lamu er en øygruppe langs kysten av Kenya i det indiske hav og er på UNESCOs verdensarvliste som den eldste og best bevarte swahili bosetningen. Befolkningen på ca 20 000 har en stor andel muslimer, og fordi det i tidligere  tider var et senter for slavehandel har Lamu et etnisk mangfold.

Rita, Vibeke og jeg skulle ha noen late dager på denne øya. Allerede da vi landet på Manda (naboøya), ble vi slått av det enkle liv. Bagasjen kom på ei trekjerre og derfra var det mange ivrige hjelpere som ville bære ned den ned til båten. JA, BÅT!! Ikke ofte (les: aldri før) jeg har blitt hentet i båt på flyplassen… Men Chengo, som har ansvar for huset vi leide, var på plass med både båt og bærehjelp.



På Lamu finnes det kun én bil. Kanskje ikke så rart heller, for smugene er så smale at det noen steder er vanskelig for to personer å passere hverandre til fots. Men alle eslene som finnes her utfyller transportbehov både for mennesker og frakting av div utstyr…i tillegg til båtene selvsagt.  ”Gate”bildet er preget av esler, burkakledde damer, menn som slapper av på hver eneste trapp eller gatehjørne…


Vi ble også tatt av dette rolige livet og nøt strandliv og båtliv (helt til magetrøbbelet inntok enkelte). Chengo servet oss på aller beste måte med smoothies eller ferskpresset juice hver morgen og kveld, handling, middagslaging, oppredde senger, rene håndklær osv. I tillegg hadde han de rette kontaktene for at vi skulle få best mulig utbytte av oppholdet. Men det beste med Chengo var det store smilet og den finfine latteren han alltid hadde på lur. Vi hadde mange interessante samtaler om ting han aldri kan forestille seg, som for eksempel om skype og vinteren i Norge. Han var helt sikker på at han vil dø hvis han noen gang drar til Norge – han går jo alltid i t-skjorte og shorts… Da vi forklarte hva vi hadde på oss om vinteren, spurte han om det var regjeringen som betalte for klærne… Nydelig!!




Nei…kjenner at det er vanskelig å beskrive Lamu slik at du får det rette inntrykket... Det må rett og slett OPPLEVES!! God tur!







SEILBÅTTUR


Plutselig slo noen STORE bølger innover båten. Alt ble vått, og her måtte det øses!!

Mannskapet er i gang med øsing.
Rannveig vil hjelpe....
Ooops! Mista øsekaret som var en av kjelene det skulle
lages middag i. Mannsakpet reagerte lynraskt og hoppet etter...

Rita og Vibeke snorkler...


Håndskreven flybillett

Hva betyr den midterste setningen?
Tilbake i Nairobi
Simon, Hans Karl, meg, Vibeke, Rita og Jaspur