Da jeg våknet opp i dag morges, føltes de forrige dagene litt som en fjern drøm. Det var kontrastfylt å våkne opp til øspøs regn og kaldt vær etter å ha krummet tærne i kritthvit sand, badet i turkist og veldig varmt hav, ligget og sett på blåblå himmel og palmesus i stekende solvarme (eller i skyggen av en stråparasoll for den saks skyld)…
Men det er vel egentlig ikke det fysiske regnet som preger hverdagen min! Jeg har det bare så ubeskrivelig godt, og føler at det regner ned gode opplevelser, møte med kjekke folk, deilig mat osv osv. Og turen til Zanzibar er i den sammenhengen på ingen måte noe unntak. Tvert i mot!
Denne turen kom nemlig i gang fordi min kjære venn/ nabo/ kollega/most beautiful woman in the world; Ritabella vant to netter på Breezers på Zanzibar…for to personer! Jeg ble den heldige utvalgte til å følge henne på reisen, så vi bestilte fly og et par netter ekstra for å oppleve et sted som ingen av oss før hadde vært. Zanzibar bør oppleves.
Hotellet var også veldig fint, men lå litt for langt unna alt mulig annet som vi ville se. I tillegg var stemning på hotellet ”noe dempet”, og det var interessant å observere at flere par på bryllupsreise ikke kunne komme seg fort nok unna. Heldigvis kom ikke det ene paret seg så fort videre, og etter deres åpningskommentar om at stemningen var noe valiumaktig, var tonen satt. Espen og Katrine ble et hyggelig selskap de neste dagene.
Stonetown var et fantastisk vakkert og fascinerende sted som vi fikk alt for liten tid i. Rita og jeg planlegger ikke så mye, så vi vandret målløst rundt i alle smugene for å se om vi tilfeldigvis bumpet borti noe av det som alle snakker om… Vi så utrolig mye kjekt, men var nok ikke så mye i de ”vanligste” gatene. Og det eneste vi bumpet borti var en fyr som ville selge oss tur til Prison Island. Det passet i grunn bra akkurat da, så i mot alle gode råd om hvor vi burde booke en slik tur, ble vi med på nok en rundtur rundt i smugene for å skaffe det vi trengte til turen av frukt, drikke og snorkleutstyr. Det ble en fantastisk tur med båt, snorkling for Rita, sjøsyke for Rannveig, kjempeskilpadder og ja…noe vi helt holdt på glemme; fengselet på øya. Da vi kom tilbake til Stonetown gikk vi på leit etter kryddermarkedet uten hell. Hit må vi tilbake!! Noen som vil være med??
På vår siste middag på hotellet hadde jeg avtalt at betjeningen skulle komme med bursdagssang og en spesiell dessert til Rita siden hun er på jobbreise på bursdagen sin neste uke. Jeg fikk vel litt hetta da Rita var ute en tur akkurat da alle servitørene kom klappende og syngende på Jambo. Men jammen kom Rita bak dem, også hun klappende og syngende og syns det var utrolig festlig at betjeningen sang for brudeparet vi delte bord med… Helt til de snudde seg til henne!! Fantastisk morsom opplevelse å være vitne til!
Da vi var på vei hjem igjen, var vi på tross av litt sykdom, veldig fornøyd med dagene på Zanzibar. Vant til å reise som vi etterhvert er, brukte vi ventetiden til å se noen serier på mac`en. Etter to timers venting kom det melding over høytaleren om at flyet ikke ville går før om ytterligere to timer. Vi var derfor ikke vanskelige å overtale da det søteste gamle ekteparet spurte om vi ikke skulle reise inn til Stonetown og spise middag mens vi ventet. De foreslo at vi kunne dra tilbake til deres hotell, og det sa vi ja til. Det vi ikke skjønte, var at det faktisk var DERES hotell, eller rettere sagt; ET av deres hoteller på Zanzibar. Så slik gikk det til at vi fikk spandert både taxitur og middag (hummer) på et nydelig hotell i Stonetown. Stephen og Diani er kjemperause og flotte mennesker som for øvrig er grunnlegere av Hillcrest, en stor international skole som ligger som en av naboene til tomta her. Vi tok avskjed med dem her i Nairobi med kyss på begge kinn og invitasjon til å komme på besøk i hjemmet deres. I like it!!
Så som sagt; det ”regner” med interessante mennesker og opplevelser! Jeg bare prøver å suge til meg alt som en svamp!! Vil ikke gå glipp av noe!
