En finfin dag!

Nå har jeg krøpet opp i senga med mac`en, og nyter bilder og inntrykk fra en fantastisk dag! Litt rød på nesa kanskje, men likevel….

 I dag dro NCS Nairobi på skoletur til Ngong Hills. To landcruisere fraktet elever og lærere + + opp til den første toppen. Må berømme to gode sjåfører som fikk oss fram på tross av veier som nesten fikk bilene til å velte et par steder.

 Ngong Hills har fire topper og vi gikk tre av dem! Vi hadde med oss to bevæpnede vakter som skulle beskytte oss mot ville dyr og røvere. Og vi ble passet godt på! Vaktene fikk imidlertidig virkelig trent seg siden elevene våre har et sterkt konkurranseinstinkt og selvfølgelig skulle løpe om kapp opp på hver topp… Med ulltrøyer, militærstøvler og våpenet på ryggen, løp de etter det beste de kunne! Litt av et syn!!

 På en av toppene rastet vi og spiste pizzasnurrer som mellomtrinnet hadde bakt dagen før. Linda og jeg bestakk også vaktene med noen pizzasnurrer slik at jeg fikk låne maskingeværet til den ene vakten. Men slapp av: Han tok selvfølgelig ut ammunisjonen først!!

 Etter en deilig dag ute bar det hjem igjen til 9 dager gamle Elines dåp! Det var høytid! En flott opplevelse å få være med på! Etter dåpen, var det kaker og kaffe og fellesskap med alle de kjekke folka her!

Rett og slett en finfin dag!!

Hjemme! ..igjen!!

Og da mener jeg virkelig IGJEN!

Jeg har nå tre steder som jeg har kalt ”hjemme” om hverandre. Hjemme i Norge…(hei, hei!), hjemme i Arusha og hjemme i Nairobi! Og det føles ikke forvirrende (for meg)! Bare veldig naturlig!

Hva er det som gjør at alt dette blir ”hjemme” da?

Først må jeg vie tiden i Arusha litt oppmerksomhet. Scripture Mission-tomta i Arusha er et nydelig sted med masse vakre blomster og på enkelte steder også utsikt over Sakina. Og når man kjører opp til tomta kan man se majestetiske Mount Meru i bakgrunnen. Jeg håper virkelig på en tur i det fjellet til våren! Mellom undervisningsøktene i den sjarmerende cointeinerskolen, fikk jeg også stifte bekjentskap med bl.a. safarimaur, skilpadde og mygg. Det ble en ny erfaring å sove under myggnetting, men vet du…. Det slo meg at dette drømte jeg jo om veldig ofte når jeg var liten. Det minnet nemlig veldig om himmelseng…

Mount Meru (tomta til venstre)

Kipandaen hvor lunsjen inntas hver dag.

Gjestehuset

Når alt dette er sagt, så er det jo først og fremt MENNESKENE her som gjør at man føler seg hjemme. Jeg føler meg så velkommen og ivaretatt hvor enn jeg er. I Arusha ble jeg tatt med rundt på kjekke restauranter, ut å gå tur eller trene, kinobesøk, masaimarked, middager, grillparty (jeg har spist impalakjøtt!) med mer. Da jeg midtveis slet litt med magen, fikk jeg både cola, knekkebrød og medisiner levert ”på døra”. Når man stadig møter nye mennesker som inkluderer og viser omsorg, føles det som om det er familien din. Man kan dele litt liv på godt og vondt. Hjemme i Norge hadde det vært helt utenkelig for meg om noen hadde sagt at jeg skulle bo sammen med elever og deres foreldre et par uker. Men nå har jeg altså opplevd det også, sammen med Olsen-family – fantastiske folk! Gjør det gjerne igjen!

På TGT med volentør Sveinung.

Lunsj på Blue Herian.

Grillet impala!

Roser OG mashmallows!

På Bay Leaf.
Overklassen består av tre volentører og
ei lærinne...

Nydelig omgivelser på jogge/ GÅ-tur...

Noe som er ganske fremmed (når man snakker om følelsen av ”hjemme”), er synet som møtte meg hver gang jeg skulle inn og ut av tomta i Arusha. Der sitter nemlig titalls kvinner fra tidlig morgen til sene ettermiddager i steinrøyser og knuser steiner til grus med en liten hammer. Når lastebilene kommer, fyller de dem opp for hånd har jeg blitt fortalt. Veldig trist å se, og jeg kjente nesten at jeg fikk vondt i kroppen bare ved tanken på sitte slik dag ut og dag inn.

Naboene

En dag fikk jeg være med på besøk til en nanny på tomta. Hun hadde flyttet inn i nytt hus og var så stolt av å vise det fram. Denne dama er velstelt og kler seg så fint hver dag, så jeg ble veldig overrasket da jeg kom til huset hennes. Det er ufattelig for meg hvordan livet til tre personer kan arte seg på ett knøttlite rom! Kjøkkenet var der vi vanligvis setter beina når vi skal ut av senga om morgenen… Som sagt før; det er mange inntrykk som setter seg her. Men de aller fleste følelsen er foreløpig vanskelig å beskrive med ord.

Av andre kjekke ting i Arusha, kan jeg nevne fantastiske elever i cointainerskolen (– blir så glad i dem vettu!), volentører,  møte med Berit og Sverre, jenteprat med Nadia, jenteprat med Sveinung (he he…), Simon som tok gymtime for meg med slakkline og sjonglering, bløff, bekjentskap med tanzanianske barn som for øvrig snakket norsk…

Simon i aksjon.

Selv om jeg har gode minner fra to uker i Arusha (– takk til Malmins, Sveinung og Olsens!!), var det likevel godt å komme tilbake til Nairobi igjen. Og på Silverspring Hotel stod Ritabella og ventet på meg – sååå kjekt å se henne igjen!! Og alle de andre her som jeg traff noen timer senere rundt bålet i hagen til Anders og Linda. Her i Nairobi har den siste uka gått kjempefort med bursdag, shopping, Rannveig&Rita-tv, jobbjobbjobb, møte, fredagsklubben, movienight med mer. I dag har jeg vært guide for Mary F her på Karen (Det er i alle fall slik jeg liker å se det…), veldig koselig å se henne igjen. Og dagen ble avsluttet hos Renate og Kjetil med den vakre 5-dager gamle Eline!

Ritabella!

Mary F på Karen Coffegarden.

Ser jo nå at blogginnlegget startet i et spor som jeg ikke klarte å følge opp, men whatever… Nå skal jeg kose meg her HJEMME i min egen leilighet i to uker. Da kommer Rita tilbake og vi flyr til det indiske hav og Mombasa! Yeay!

Enjoying life!!