Du får en lapp i postkassa – vannet kommer til å være borte fra kl 8-16 pga arbeid med vannledningen i gata på utsiden der du bor… Enten tenker du at det er uproblematisk pga at du er jo på jobb den tida likevel, eller du tenker; ”Shit!” og fyller ledige bøtter, baljer, flasker eller hva du måtte ha med vann sånn i tilfelle. Du syns kanskje det er forferdelig trøvlete å måtte skru på en bryter for å varme vann den dagen, eller at du må helle en bøtte med vann toalettet istedenfor å trykke flush…
Tenk deg at du våkner på et jordgulv. Ikke helt utenkelig at kroppen er dekket av sand og støv og kanskje også noen insekter her og der. Kroppen lukter stramt av svette og av bålet som brukes til matlaging. Dagen før stod du timer i kø i sterk sol for å fylle en dunk eller to med vann, men det meste har gått med til matlaging, drikke og vann til dyra. Det er ikke mye igjen til å vaske deg selv eller klærne dine med…
Eller enda verre… Du skulle så inderlig ØNSKE at du kunne stå flere timer i kø i solsteika, hvis du bare kunne få litt vann!! Etter mange måneders tørke er det ikke mye vann å oppdrive. Avlingene dør, dyr og mennesker får dermed ikke mat, og uten verken mat eller drikke begynner det å se veldig mørkt ut!
Dette har vært situasjonen i store deler av Kenya og Tanzania nå siden jul. Mange har bedt om regn i lange tider. Så når endelig regntiden nå startet, kom den som en STOR velsignelse! Jeg ser meg rundt og tenker at det må være forferdelig kaldt, rått, gjørmete og elendig i jordhyttene og blikkskurene. Men folk er utrolig takknemlige. Så…hva vet jeg….?
Før jeg skulle ut på denne turen til Kiabakari, forberedte jeg meg godt på at jeg skulle leve flere uker med liten tilgang på vann. Jeg kjøpte derfor med store dunker med drikkevann, flette håret i rastafletter, kjøpte inn våtservietter…osv… For fire uker… ”Livredd” for fett hår og dårlig kroppslukt… Jeg vet nok ikke å sette pris på de virkelig viktige tingene, jeg som er vant til å få det meste opp i hendene. Men jeg må si jeg er glad jeg har tilgang på vann, nå mest for drikkens skyld… Det er et livsnødvendig gode!
BE GRATEFUL!
Det var en tankevekker dette her, Rannveig! Ikke så lenge siden eg opplevde at det ikke var vann i kranen! Og det uten å få varsel først! Men det varte bare noen timer! Pole sana for dem som har det sånn i månedsvis! Kos deg på kiabakari, med eller uten vann!
SvarSlettGodt skrevet, Rannveig! Jeg tenker det samme, kjenner det igjen. Vann er livets kilde, det vet de å sette pris på i Afrika.
SvarSlettDette var et meget sterkt og godt illustrerende innlegg, Rannveig! Tenk så godt vi har det! Takk for at du hjelper oss som har det altfor godt, til å være takknemlige. =)
SvarSlett