Nå er det på tide å skrive det siste blogginnlegget. Livet som reiselærer i Kenya og Tanzania er definitivt over. Og nesten to mnd etter at jeg tok farvel med Øst-Afrika og kom hjem til Norge igjen, er det nesten som om alt er en fjern drøm. For året i Afrika var virkelig som en DRØM spekket med gode, spennende og herlige opplevelser OG mennesker!
Mange spør meg hvordan overgangen hjem igjen har gått, og jeg må bare si at det føles litt som å gå på autopilot. Her er alt som før, akkurat som tiden har stått stille. Det som forteller meg at jeg har levd i en annerledes tilværelse over en tid, er for eksempel at jeg de første ukene ofte var usikker på om jeg kjørte på riktig side av veien, at jeg stadig fikk en dårlig følelse når jeg måtte stoppe bilen i kryss og visste at bildørene ikke var låst, at jeg har både har vært takknemlig og skammet meg litt når jeg har pakket opp alt det som var i flyttelasset mitt, at jeg forventer å se en vakt med pil og bue når jeg hører en alarm ;)…og mange andre ting. Men det jeg har tenkt mest på etter at jeg kom hjem er vel hvor urettferdig dette regnværet er. Jeg ble ekstremt irritert (inni meg) de første ukene når folk klaget over dette været. Fraværet av regn i Øst-Afrika har jo for millioner av mennesker ført til manglende avlinger, døende dyr og sultkatastrofe. Mennesker lider pga mangel på regn!! Uten sammenligning forøvrig så lider vel nordmennene på sin måte. Vi trenger jo sol i dette kalde nord, men vi har det likevel så ufattelig godt. Og nå når vi har regn og regn og regn i overflod(!), så føles det veldig URETTFERDIG! Fordelinga er så skeiv på så mange plan, og vi sitter med fordelene…
Året i Øst-Afrika… For meg er det nesten som en drøm, som om jeg har levd et annet liv, som om jeg har satt livet her på pause… Et av mine kjære tantebarn sa at det var NESTEN som en drøm…at tante Rannveig var der sammen med henne igjen… SÅ det er jo utrolig godt å komme hjem også!! Komme hjem og treffe alle jeg er glad i her!!
Helt til slutt må jeg også få si TAKK til alle som delte livet sitt med meg i Afrika!! Både på godt og vondt, humor og alvor – TUSEN TAKK!! Håper jeg ser de fleste av dere i løpet av vårhalvåret. For kommer jeg ikke av meg selv, så har jeg skjønt at min kjære Vibeke kommer til å fysisk dra meg ned en tur! WE LOVE AFRICA!! ;)
